fredag 31. august 2012

Høsten er her

Høsten er definitivt her! Snøem har lavet ned i fjellene - og endatil helt ned i lavlandet har det vært hvitt. Høstfargene er allerede sterke og flotte - så Linda er ut med kameraet hver gang solen titter fram! Fra vårt nye hjem er motivene mot Hjortfellet mange. Tusen bilder kommer...!
Autumn is here!
Autumn is here with snow in the mountains - and sometimes even down to the lowlands. From our new home we have the nicest view to Hjortfjellet. Many pictures will come!
Fra stua i veg 238

Luftige skyer!
Our front lawn..

tirsdag 28. august 2012

Svea sommerski

På Svalbard varer vinter helt til vinters...! Søndag 19. august dro vi på skitur etter jobb. Rakt opp fonna etter noen minutter i steinur. Gråvær, men godt føre og høy skiglede! Dagen derpå lå nysnøen like langt nedover fjellsida. Joda, vinter varer helt til vinter...
Glad Martin på toppen av Kolhamaren
Turen gikk til Kolhamaren og startet på østsida av veien som slynger seg opp breen til Svea Nord. Martin inviterte med på samme tur kvelden før. Da i strålende solskinn! Jeg takka nei for å verne kne som fikk slite når reinsdyret ble bært hjem tidligere på dagen. Det var sikkert lurt. Men da lav høstsol lyste opp fjella i sør samme kveld, angret jeg skikkelig. Når jeg ser på Martins blogg, angrer jeg litt fortsatt:
http://kvikklunch.blogspot.no/2012/08/kolhamaren.html. Utrolig vakkert!!!
Jeg og Tundrak - to trofaste turvenner

Samme punkt som dagen før, ikke samme utsikt. Men dog.

Lite som kan slå sommerski ved Sveagruva!
Martin raser ned på randonne

Svea summerski
At Spitsbergen last winter last until the next... 19th of August we went skiing on snow from last season. The day after, the mountains were covered by fresh snow... ;-)




Vår egen lille champagnestett!

To fornøyde gutter etter fin tur!

Helgejobb i Svea

 
Lørdag og søndag er det vanligvis ikke flytrafikk til Svea. Vi på flyplassen har likevel ett og annet og ta oss til. Rett etter jakta bars det til med vindusvask og plask. Deretter fikk vi vafler og omvsining på ORV som belønning...
Linda og Jørgen i vaskinga
SNSK-sommerhjelp Jørgen på aktiv jobbsøknad til ISS?
Kjell-Ove
Lokalt lavtrykk ved tårnet
 
Den skyldige er selvsagt en brannmann...!
Weekend work
Weekend work in Svea is usually no planes, but misellanceous work at the airport etc. This weekend we did window cleaning followed by a glance at the coal cleaning station.
Speilblankt!
Squeaky clean!
Skitstappera i kloakken...
Hjelpe å værra godt utstyrt!
Omvisning på ORV
Kullrenseanlegget hadde stillstans denne dagen
Dermed fikk vi en rolig omvisning uten støy
Mye nytt å lære for oss på bakken...
Her brukes vidunderstoffet magnetitt og både sykloner...
... og lange spiraler for å skille stein fra kull.
For en gangs skyld rolig på dagrommet denne dagen...
Ganske fin dag for en stopp...?
Jørgen og formannen
 
Jeg later som jeg er tøff kullbus
Så er det vafler hos Pernille og Laila på lageret
Og klokken seks er arbeidsdagen over
Da er det tid for denne karen...

fredag 24. august 2012

Reinsjakt

Som fastboende på Svalbard er jeg sikret å få tildelt reinsdyr under jakta. Med jegerprøve og oppskyting i boks, kan man søke på ulike område og dyr. I år var jeg heldig og fikk førstevalget: Fritt dyr i Reindalen!
Når Bjørn kom på jobb fredag, overtok han vakttelefonen. Dermed kunne jeg labbe i veg etter jobb. I åttetida bars det i veg mot Gustavdalen utenfor Svea. Tundrak fikk være med på nåde og jeg angret som en hund på den avgjørelsen. To minutter etter bilen så vi de første dyrene. Så gikk det slag i slag. 22 reinsdyr før vi kom inn i området! Med en gal hund i bånd, fungerte vi som et jag. Dyra var ikke redde og flokken stoppet stadig på 30-100 meters hold. Men de labbet i front inn mot terrenget. Greit nok, tenke jeg! Selv om de aller fleste tok en U-sving før vi krysset den gyldne linjen.
 
Når vi nærmet oss jaktterrenget dukket plustelig tre staselige bukker opp. Jeg var alene og hadde egentlig tenkt å skyte en kalv. De smaker best og er lettest å bære! Men bukkene var selvsagt fristende. Jeg håpet hundeglammet skremte dem mot terrenget, noe som nesten stemte. Men jeg tviler på at jag er lovlig på Svalbard. Snart stoppet bukkene opp, og jeg passerte lengre ned. Når de gikk enda litt lengre ut, måtte jeg av med sekken og sjekke kartet. Med to jekker og diverse jaktutstyr i sekken, var den tung nok til å holde hunden. Jeg trippelsjekket kartene. Var jeg nære nok? Slukøret måtte jeg innse at jeg fortsatt var ca 150 meter fra grensen. Det var bare å tusle videre.
Ved hytten som var lånt for natten, ble Tundrak satt på lenke. Jeg pakket ut sekken og kikket etter bukkene. Sist jeg så dem var de på tur opp mot fjellet. Nå var de borte! Jeg tok sekken på ryggen og klatret oppover lia der jeg så dem sist.
Fjell og fjord viset seg fra sin aller beste side og jeg angret på at speilrefleksen min lå hjemme. Men på reinsjakt alene er vekt viktig. Kun kompaktkamera med rusk på sensoren fikk passere. Derav dårlig bildekvalitet...
Langt oppi lia var det masse spor og veldig oversiktlig. Men intet dyr var å se. Jeg labbet meg utover til en liten dal. Og der var de. Fire bukker beitet i et søkk. Jeg la den sjette kula i kammeret for å være sikker. Så satte jeg sikringa på og krøp framover. Bukkene beitet fredelig og jeg hadde den ene på kornet før den snudde seg mot meg. Jeg siktet på en stor kar lengre opp. Noen sekunder hadde han breisida til og jeg trykte til. Men nei, jeg hadde glemt at sikringa var på! Nå hadde dyra oppdaget meg og de ble litt urolige. Igjen siktet jeg på den som var litt mindre. Sekunder senere var han menneskemat. De tre andre bukkene kikket opp og sprang noen meter ned dalen før de luntet unna. Kunne lett skutt fire dyr om man var mange med kortet i lomma...
Jakta er bare en brøkdel a jobben. Etterarbeidet er jobben - og slakting alene er slitsomt nok! Men etter ei stund lå innboller på bakken og kjøttet trygt forvart i sekken. Jeg var glad jeg ikke hadde skutt den største, dette var tungt nok! Med børa på ryggen klarte jeg såvidt å få sekken på. Glad jeg kom meg helskinna ned lia og tilbake til hytta!
Kjøttet ble oppbevart på verandaen og nå var jeg glad Tundrak var på laget som isbjørnvakt. Jeg forsøkte å sove noen timer, men var sliten og frossen. Endelig i søvn, varslet Tundrak bjørn.  Jeg spratt ut av sengen og ut på verandaen. Bamsen viste seg å være et reinsdyr på nattlig vandring. Ingen fare for kanibalisme, kjøttet var trygt!
Neste morgen opprant med fantastisk sol. Endelig! Jeg var tidlig oppe og pakket snippesken. Tilbud om bærehjelp etter lunsj kom via sms, men jeg ville hjem å få kjøttet hengt opp før jeg gikk tilbake på jobb. Sekken var svintung! Men det var bare å labbe i veg. Hvis jeg satte ned sekken fikk jeg den ikke på igjen. Staheten lenge leve!
Morgenstemning
Sukkertopp bak hytta
 I starten var Tundrak en engel. Men så kom vi atter inn i reinsdyrland. Dyra fra kvelden før hadde tydeligvis gått mot Svea igjen. Hunden var gal og jeg holdt på å klikke. Han var heldig som kom seg helskinna hjem! Tung sekk, ulendt terreng og hund med jaktinstinkt er en dårlig kombo. Jeg var utslitt og temmelig lettet da vi kom til bilen. Mest på grunn av hunden!
Fikk heldigvis med meg de flotte fjellene på hjemveien, tross alt...
Vel tilbake i Svea måtte jeg sjekke vekta på sekken. Og ja, den var tung nok! 45,5kg er mer enn nok for meg. Igjen var jeg glad den største bukken fikk gå....
 
 Kjøttet fikk mellomhenging i Svea til jeg skulle til Longyearbyen. Her ble det henging i vårt nye hjem og smaksprøver til både svalbardfolk og langveisfarende seilfolk. 
Kjøtt til mørning
Reinstunge og reinsdyrwraps
Andreas og Martin er fornøyde gjester
Zarageser som middagsbord og stoler fungerer bra...
 

Tid for storjobben og få alt i frysen...
Jaggu godt når den mest slitsomme delen av jakta er gjort!
Bare å glede seg over høsten og kommende middager..!